Utkast april 1999, Karl-Ludvig Grønhaug

              EIENDOMMEN BAHUS I SOGNDAL I SOGN 

                                  

 

Bahus er en gammel eiendom og en kan undres på hvor gammelt hovedhuset egentlig er. Huset som vi husker det var ganske stort og bygget rundt en indre kjerne av eldre dato. Under denne indre, vestre, del var det kjeller. Dessuten var det et gammelt stabbur som etter 1962 lå lagret på De Heibergske samlinger. Gården het Strande i 1463 og ble oppkaldt etter Bahus i Bohuslen i det 17-århundre (O. Rygh).

 

På 1700-tallet eide presten Gerhard Heiberg (1714-1778) stedet. I 1801 bodde fortsatt enken Mette Catharine Heiberg tidvis der. Totalt var det da 15 personer fordelt på tre familier. I matrikkelen av 1838 er Landhandler Foss oppført som oppsitter (bruk nr. 77).

Enkelte beboere i nyere tid har markert seg og Prokurator Fredrik Christian Juell må nevnes. Han ble i 1838 utnevnt til underrettsprokurator i Sogn og Fjordane og bodde i hvert fall på Bahus i 1840. Sogndal sparebank grunnla han i 1841 og året etter ble han ordfører i Sogndal. I mange år kjempet han forgjeves for å få sykehus i Sogn. Men i 1851 ble han fradømt stillingen som ordfører p. g. a. økonomiske misligheter og flyttet i 1853 til Østlandet.

Deretter flyttet Karl Olsen, en sakfører fra Kristiania, inn. I henhold til folketellingen for 1865 var han enkemann med en sønn (Berthol) og to døtre (Lovise, Bethsi), samt hadde en tjenestepike (Synneve Berntsdtr). Eiendommen omtales nå som "Strandsidderstedet", for i 1857 var det blitt utskilt 2 nye bruk på Bahus. I 1871 ble det Folkehøyskole der Per Sivle var elev vinteren 1872-73. Antagelig ble den store bestestuen i østre del benyttet da den muligens var bygget på den tiden. Skolen flyttet til Loftesnes og videre til Helgheim i 1875. Gulvet i bestestuen lå nesten helt nede på bakken, og fetter Ludvig så engang at det vokste sopp opp fra gulvet under sofaen. Det ble også fortalt at noen (en fin dame!) en gang hadde tråkket rett gjennom gulvet. I min tid var gulvet relativt nylagt og grønnfarget. Det var en rar lukt der som kunne tyde på at det var brukt antiparasitt.

 

Rundt 1885 kom en ung brite Wilfred Benton Rowley Kennedy til Sogndal og tok inn på Danielsens hotel. I henhold til kirkeboken var han født i 1863, gift og født i Ulverston, England. Noen mente at han var familiens sorte får, men det behøver ikke å være riktig. Litt senere kjøpte han Bahus og kalte eiendommen for Ulverston. I folketellingen av 1891 finner vi ham der som gårdeier, rentenist og "Gentleman" med kone Emilie Augusta Kennedy, f. 1868, Bremen. De hadde en kjøkkenjente Sigri Pedersdtr., f. 1844, her, og husbestyrerinne Andria Rosendahl, f. 1848, Kvalvåg, Salten.

Det var sikkert han som fikk montert den store peisen i bestestuen. Den var av god gammel engelsk klasse. Onkel Sigurd fikk den med seg da huset ble revet og monterte den i sitt nye hus på Kolbotn. Kennedy bør også minnes for at han ca 1894 fikk en laks på 31 kg i Årøyelven. Dessuten opprettet han i 1887 et veveri i den nedlagte fyrstikkfabrikken på Foss. Han monterte 13 vevstoler og skapte mange nye arbeidsplasser. Kanskje gikk veveriet med tap siden han solgte det året etter. Jakt skulle også være en av hans interesser. Mollen fortalte at da de skiftet tapet på den store bestestuen (ca 1922) fant de kulehull i veggen. Der hadde han drevet pistolskyting sammen med bønder fra bygda. Men den 18 august 1894 døde han. Det ble fortalt at han hengte seg på loftet. Dette fant etter sigende sted på rommet ved siden av gangen ut til altanen og mot rommet til Tina. I kirkeboken står det at han døde 18  aug. 1894 av hjertelammelse og at lege ble tilkalt. Han ble begravet og jordfestet 25 august. Skifteretten ved lensmannen ble kontaktet.

Bestefar fortalte at det spøkte om natten. Enkelte netter var det tre dunk ved 12-tiden.

 

Distriktslege Engh som bodde på Foss døde også i 1894 og dr. Ole Benjamin Schøyen fra Vinger overtok stillingen. Han kjøpte Bahus og opparbeidet et stort flott hageanlegg. I 1900 hadde han i sin tjeneste: stuepike (Gjertrud Eriksdatter Stedje), kjøkkenpike (Margreta Eriksdatter Stedje) og en gårdsgutt (Mikkel Nilssen Fjæren). Eiendommen ble solgt til kommunen etter hans død. Fra september 1922 til desember 1961 leide bestefar stedet. På denne tiden var det flere bygninger: Uthus (med grisehus, låve, bilgarasje, eldhus og vedskjul), hønsehus, stabbur, samt en utedo med avlukke for både menn og kvinner. Et kontor var bygget i forlengelsen av huset mot vest.

Det eksisterer et bilde av området fra 1875 (1) tatt fra Foss, men store trær skjuler det som måtte være av hus på stedet. Et bilde av huset fra ca 1900 (1) viser at det var på en etasje med to arker med vindu på loftet. Altanen kom senere, antagelig der den vestre arken lå. Et bilde fra ca 1915 (2) gir et godt inntrykk av bygningen og det hageanlegget som Schøyen opparbeidet. Huset hadde nå fått sin endelige form med annen etasje over hele grunnplanet, samt kontorbygning. Etter Schøyens tid grodde den store frodige hagen til etter hvert. Vedlikehold ble kostbart og kommunen syntes ikke å være interessert.

 

På skråningen mot Fjøra var det stier med trapper av flate steiner eller halve møllesteiner, samt et par lysthus. Ett lysthus hadde et rundt møllesteinsbord omkranset at tette grener. Rundt busker og trær i hagen, samt rundt et springvann, var det stier avgrenset med runde steiner. Det var flere steinstøtter, de vi husker best sto mellom kontoret og stabburet på en oppsats med planter og blomster. Litt av støttene vises på 2 bilder som Rikka tok i 30-årene. Noen antydning til runer kunne vi ikke se. I en avisartikkel fra 1962 (3) spekuleres det på om noen av steinene kan være av de såkalte sverdsteiner eller bautasteiner som dr. Schøyen kan ha hentet fra Nordnes. Vi har foreløpig ikke funnet mer opplysninger om dette. I 1962 ble det bygd hotell på området og den gamle hagen ble jevnet ut til en stor plen. Noen av de gamle, litt spesielle trær, står enda, bl. a. den store tujaen. Ved besøk i 1967 og 78 fant jeg rester av møllesteiner som lå i små dynger i utkanten av hagen.

 

Litteratur

 

(1)  Kjell Bondevik: Sogndal Sparebank i 125 år. Side 207. A/S John Grieg, Bergen 1966.

(2)  Lions Klubb, Sogndal: Sogndal-kalenderen 1991, Mars mnd.

(3)  Bjarne Sæbøe: Bautaer fra vikingtiden i låvemur. Aftenpostens morgennummer,

«Søndagssiden», 21 november 1962, side 14 og 15.

 

Minner fra Bahus