Kjære Mamma !

Du var ikke bare en god mor, men en mamma - en venninne for meg fra jeg var liten. Med stor respekt for meg som person og etterhvert for min frie vilje.
Du satte oss barna høyere enn alt annet på denne jord. Viktigere enn egen karriere var det for deg å være med oss.
Du visste at englene passet på oss i hverdagen og selv var du sykepleier når vi trengte plaster på sår. Du hadde lært alltid å sette pasientenes ve og vel foran ditt eget. Noe vi fikk erfare rikelig.
Du elsket oss så høyt og lot oss vokse opp i din kjærlighet og respekt. Lite visste vi at du hadde svært dårlig syn da vi var barn. Du var en kunstner med nål og tråd - en kunstner med garn og tøy. Du strikket og sydde til dukken det samme som jeg fikk selv.
Du var et hverdagsmenneske som satte hverdagen høyere enn fest. Du likte ikke pomp og prakt - ikke det stive formelle.
Du likte å lage god mat og samlet oss ofte rundt måltidene. Men maten var aldri sentrum for deg. Fellesskapet - det å være sammen var det viktige. Da delte vi hjertene enten det var følelser, meninger eller opplevelser.
Du ga oss den gode stemningen og lot oss være oss selv. Du lærte oss at: alt dere vil får dere til. Du var så ung og frisk i måten du tenkte. Du sa at dersom synet var bedre ville du prøvd både hangglider og fallskjermhopp. Og kaptein i grad var du dersom det ble krig.
Vi vokste opp med gjestfrihet som en selvfølge. Det å inkludere andre som en del av familien var noe naturlig. Du ville at Jørgen Hattemaker skulle få det like fint som kongen hjemme hos oss. En lykkelig barndom ga du oss. Ja en super mamma som aldri feiret seg selv. Jeg kan aldri huske at du hadde en bursdag da jeg var barn. Var det derfor du holdt deg så ung?
Da vi ble eldre og voksne ga du oss alltid frihet til å velge og støttet oss i våre valg. Du presset deg aldri på oss, men ventet til vi kom selv. Du var alltid der da vi trengte deg.
Som sovende kristen våknet du opp og kjøpte bibel til meg da jeg ble frelst. Senere fikk jeg den ære å dele bibelkunnskap og undervise deg, kanskje som din åndelige mor? Da fikk jeg bringe tro inn i din tvil. Da fikk jeg bringe lys og glede inn i din hverdag. Da fikk jeg bringe fred inn i din bekymring. Og sammen ble vi sterkere.
Du elsket barne våre, kanskje høyere enn vi elsker dem selv. Og sammen med dem var du ung og lykkelig.
De siste årene fortalte du ofte hvor godt du syntes du hadde det. Og nå vet jeg at du har det enda bedre. Denne siste uken hvor vi har grått og savnet deg her, har du hatt det vidunderlig hos Gud.
Du ønsket ikke å bli gammel og skrøpelig. Du ønsket ikke å bli pleietrengende. Det verste for deg var å bli en belastning og byrde for andre.
Det siste du gjorde for oss her på jord var å strikke varme strømper til oss alle og stoppe raggsokkene til Karl Tobias. De som hadde så store hull. Takk kjære mamma.
Det er et privilegium for meg å vite at vi skal møtes igjen for alltid å være sammen.

Rom. 8, 38-39:
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.