Sukkestad på Toten Marie Wexelsens hjem

Nordre (senere Øvre) Sukkestad på Toten. Etter maleri, trolig av Christian Delphin W. (1).
(Malt fra en åker syd for gården. Til høgre, utenfor bildet, kommer veien opp fra Lena).

Gården Sukkestad tilhørte i årene 1702 - 1851 slekten Sommerfelt som far til sønn hadde sorenskriver- eller amtmannsembeter. Christian Sommerfelt var som amtmann 1781-1811en lidenskapelig hagevenn. Hovedbruket (Sukkestad Vestre, nå Midtre) var med sin store fine hage blant de fineste av Totens embetsboliger på den tid. I 1832 ble Sukkestad solgt ut i småparseller av bl. a. David Sommerfeldt. Hans halvsøster Karen Sommerfeldt kjøpte delen med våningshuset (4). I Matrikkelen for 1838 finner vi at bruket bestod av 4 deler med forskjellige oppsittere:

Sukkestad Vestre: Lieuntnant Broch Sukkestad Søndre: Frøken Sommerfeldt

Sukkestad Østre: Arne Johnsen Sukkestad Nordre: Proprietair Wexelsen

Wexel Hansen Wexelsen kjøpte underbruket (Sukkestad Nordre) med tinglest skjøte 1. juli 1840 (4). Det er rimelig å anta at han flyttet inn på gården rundt 1833.
". . . . Da min farmor i Kristiania døde (1832), arvet min far en del penger, jeg tror det var 2000 spesiedaler. Samtidig ble der auksjon over en stor gård i Østre Totens hovedsogn. Det var omtrent en herregård. Den hadde tilhørt den Sommerfeltske familie. Den siste eier, en sønn av amtmann Sommerfelt, ville selge gården da han ble sorenskriver lenger syd på. Gården ble delt i fire deler. Min far kjøpte den ene del, hvor der kunne fødes 2 a 3 hester og 10 a 12 kyr. Den store hovedbygnings begge fløybygninger fulgte med de to deler av den store gård. Far fikk altså den ene fløybygning og siden, da han av rittmester Broch kjøpte den andre del, fikk han også den andre fløybygning. Den midterste store hovedbygning, tillikemed den store hage, en ren park, beholdt amtmannens datter, frøken Karen Sommerfelt. Hennes jordlodd var ellers den minste. Flere til gården hørende store husmannsplasser ble solgt særskilt, de ble små selveiergårder. De nevnte fløybygninger ble naturligvis flyttet hen på kjøperens eiendommer. . . . . Gården hadde 2 hovedbygninger, en pen drengestue (Borstua) og rommelige uthus. Der var to hager, en til hver hovedbygning. Hagen ved den bygning vi bodde i var vakker og fruktbar. Min far elsket blomster og frukttrær, og der var da ingen mangel på de smukke saker i den store hagen. Foruten epletrær, moreller, kirsebær, rips, stikkelsbær osv. hadde vi også plommetrær ved stueveggen, disse bar dog ikke frukt hvert år. Men vi går inn i huset gjennom en nokså stor gang med trapp til annet stokkverk. Nedunder kun to stuer, kjøkken og spisekammer. Ovenpå to soveværelser og en sal, samt en svalgang med søyler ut mot hagen og utsikt over den deilige bygd med de mange prektige gårder, Hoff og Balke, Kolbu og Ås kirker, kun tårnet av den siste kan vi se. . . . " (5).
Det er opplyst at Ole Jensen Sukkestad kjøpte gården ca. 1852. Wexel var da ca. 68 år og fikk trolig status som føderådsmann med rett til å bo der resten av livet. Han døde i 1867. Huset ble revet i 1875 og bygd nytt av den nye eieren som også kjøpte hovedbruket på Sukkestad som ligger like nedenfor.
Folketellingen for 31 desember 1865 viser at Wexel (82 år, "føderådsmand og proprietær") bodde på Nordre Sukkestad sammen med kona Louise (73 år), samt barna Fredrikke (40), Marie (33) og Christian D. (36). De hadde en visergutt samt to tjenestepiker og drev derfor neppe med gårdsbruk. De hadde da besøk av Fredrik N. Wexels (kapellan hos faren W. A. Wexels i Kristiania) (40 år), hans kone Bolette (46) og sønnen Wilhelm (10).
Marie forteller at Wexel og Louise feiret gullbryllup på Sukkestad om sommeren det året og hele familien var samlet. Der var også morbroren W. A. Wexels, den kjente res. kap. ved "Vor Frelsers" i Kristiania. Han døde 14 mai året etter, sønnen Fredrik 19 dager senere. Fredrik var mye syk og bodde derfor med kone og barn på Sukkestad i lengere perioder.
Marie skriver (2): "Hele familien, store og smaa, var samlet i det tarvelige (enkle) hjem oppe paa landet, som gjennem aarene saa mangen gang havde været et hvilens sted for Wexels, baade for hans aand og for hans legeme".
Den nest eldste sønnen Hans som var skolebestyrer i Trondheim skriver (3): "Mine Forældre opnaadde den Lykke at holde Guldbryllup. Ellers var jo hvert Besøg i det gamle Hjem som en Høitidsdag. Paa Huset der er en Svalgang med lang Udsigt. Der stod Moder efter hver Afskedsstund og saa langt efter os, naar vi drog bort".

I 1873 døde Louise. Døtrene Fredrikke og Marie var da alene igjen på gården. I 1875 bodde de i Trondheim hos broren Fredrik (i Kongens Gade 60) som da var prest ved Hospitalkirken. Yngste broren Christian (kjent landskapsmaler) var gift og forlengst bosatt i Kristiania (Akersv. 2).

Marie ble mest kjent for "Barnets Julesang": "Jeg er så glad hver julekveld". Det ble sagt av gammelt folk på Toten at den ble skrevet på selveste juleaften 1858. Hun satt på kjøkkenet og ventet på noen julegjester som skulle komme. Sangen ble først trykt i boken "Kjetil, en Julegave for de Smaa", som kom ut julen 1859.

Den kjente folkeopplysningsmannen Ole Vig var også på besøk på Sukkestad.

Gården Øvre Sukkestad ligger høgt og fritt et stykke opp fra Lena sentrum og har sikt helt til Mjøsa. Den er på over 400 mål med stor skog. I dag (2006) bor Anders Sukkestad (100 år) der, oldebarnet til Ole Jensen. Sønnesønnen Jon Anders Sukkestad driver gården. Her er et bilde av gården tatt ved besøk 3. august 2000:

(Den 12.07.02 gikk fjøset opp i røyk)
(Den 25.06.10 ble det brann i hovedhuset)

På gården har de et maleri fra 1902 som viser den nye hovedbygningen samt et stort nytt bolighus et stykke mot øst. Det fins også et foto fra før 1916:

Det er reist et minnesmerke av Marie på Lena.

Noe info. om Wexelsen-slekten

Til min hovedside

Litteratur:
(1) Sonja Hagemann: "Jeg er så glad hver julekveld", Forening for Norsk Bokkunst, publikasjon for 1968.
(2) Marie W.: "Lidt om W. A. Wexels, hans barndom og hans mødrene slegt", Minneartikkel i "For kirke og Kultur", Bind 4, side 139-47, Kristiania, 1897.
(3) Hans W.: "Min Moder", Bud til Menigmand, 2den Aargang, 1873, side 92. (Han har her skrevet minnedikt i anledning sin mors begravelse 23 april 1873).
(4) Bygdebok for Toten, bind 1-3, 1952. Jens Raabe. "En storbygd", 1905.
(5) Hans Wexelsen: "Minner fra Toten", gjengitt i TOTN, Hefte 6, side 487-498, 1973.