Under arbeide                                        LITT OM FAR 

Far døde da jeg var 10 år og derfor er det ikke så mange minner jeg har. Mor fortalte mye og jeg gjorde dengang noen notater om det. Hun tok også vare på brev, avisartikler, dokumenter og bøker om far, Jeg finner det riktig å gjengi noe av dette materialet. Arne har også fortalt endel erindringer om far. I årene 1932 - 1942, samt 1945 - 1948 førte far et detaljert husholdningregnskap (1). Dette gir nyttig informasjon om prisnivået m.m. den gang.

Far ble født 27/7-1900 i Bergen. Han ble døpt i Johanneskirken den 26/8. Den ligger på høyden over Sydneset der de bodde på den tiden. (Faddere var: husmor (enke med datter, vaskekone) Severine Olsen, sypike Oline Gundersen (tante), bødkersvend Jeremias Akselsen (bestefar), bødkersvend Hans Jeremiassen (onkel) og bakersvend Laurits Ek).  
Foreldrene Andreas og Oline bodde da i Sydnæskleven 25. Men folketellingen den 3 desember 1900 viser at de da bodde ute i Skuteviken, i Skutevigsveien 23, på 2 rom samt kjøkken. Det var en bakbygning til et våningshus på 2 etasjer med kolonialbutikk i første. Andreas er oppført som ”Skomagermester”. De hadde en tjener (barnepike?) Anna Mekkelsdatter født i 1875.
Foreldrene ble gift 5 november 1899 i Johanneskirken. (Forlovere var: "Gaardsmurer Sjur Aamodt, Kaigaten 15, og  Mekaniker Gunder Olsen, Herman Fossgt. 14". Det ble lyst 5/10-1899. De bodde da i Herman Fossgt. 14).

Andreas bodde siden på forskjellige adresser (Lungegårdsgt. 11  i 1903, Herman Fossgt. 14  i 1904, Engen 36  i 1908/10, Teatergt. 11-13, 1919). Han var glad i det sterke og det passet ikke Oline som var meget from. I 1912 bodde far sammen med moren i Bratlandssmuget 14 B, 1. etasje. (Huset er nå revet, parkeringsplass). Hun var da vaskekone. I 1919 bodde moren  som "vaskerske" i Monsens hus, Løbergsveien. I 1922 bodde hun som "Vaskerske" i Løbergsveien 18 sammen med far (sekretær) . Der bodde hun også i 1924-25 og deretter sine siste år på Domkirkens gamlehjem. Da bodde far  hos onkel Hans i Nordnesgaten 29 når han var hjemme på ferie. 

Bestemor Oline tok seg godt av far. Det forstår vi når vi ser alle bildene hun har fått tatt av ham, både som baby, som gutt, og som konfirmant.
                                       

  
                                    Som konfirmant 5 desember 1915

Far gikk på Dragefjellet folkeskole. Gikk ofte med sin mor til Ynglingeforeningen. Hans kusiner Olga og Klara synes dette var pent gjort. Mor fortalte at han fulgte sin mor rundt omkring på skoler og hjalp henne med å vaske. Han gikk også ærend og hugget ved for eldre damer som likte ham godt da han var så høflig. Som 7-åring fikk han giktfeber. Den ga ham en hjertefeil som plaget ham resten av livet og som ga ham en tidlig død. Da far var ferdig med folkeskolen ville han ta jobb og hjelpe moren. Men læreren hans gikk da hjem til moren og sa at han måtte få videre skolegang. Middelskole gikk han på Tanks skole ved Oscarsgaten, der han tok eksamen i 1916. Han var flink og fikk flere bokpremier på Tank skole, bl. a. to bøker av Sven Hedin (1914) samt et oppslagsverk i 1916. Om sommeren var han med søskenbarna til Korsvoll. Der var bestefar Jeremias hyggelig og snill mot barna og laget huske til dem. Bestemor Katrine var gjerne streng. Broren (Erik Hansen) var en velstående kjøpmann i Bergen (Nordnes). 

Anetavler: Jeremias Katrine

Hun virket av og til bitter og ønsket kanskje et liv i bedre velstand. Fetteren Johan lekte sammen med far i feriene. De bygde dynamo som de monterte i en bekk like ved huset og fikk lampe til å lyse. Prøvde også å flytte lakseyngel fra elva i bøtte til et vann, men yngelen døde. Johan førte an i samtaler, far var mer beskjeden. Siden far var mye syk fikk han fløten av surmelken til bestemor Katrine mens Johan måtte nøye seg med det som var under. Far hadde lett for å få neseblødning og Johan måtte være forsiktig når de lekte sammen. Katrine var flink til sende mat til barnebarna i Bergen. Men hun kunne av og til være litt krass. Hun sa senere engang til far at hans mor, Oline, klaget over at han tok seg så dårlig av henne. (Dette var ikke sant!). Far rødmet og sa at hans mor skulle få bo hos ham når han fikk arbeide og bolig.
Lillemor fortalte at far var med på fest engang og sto for seg selv da Johan presenterte han for henne. Hun syntes han var stille og sen til å svare for seg. En god venn fra Ynglingeforeningen var pastor Alf Wiik som ble biskop i Tromsø. Han ble enkemann og giftet seg med en elev som het Margrete. Hun ble interessert i å lære samebarn å lese samisk og skrev en ABC i samisk som kom ut i 1951. Det ble forlangt at den også hadde norsk tekst. Hun ble berømt for dette og Wiig ble berømmet for at han bygget et sykehus i Finnmark. Prost Ole Iversen var som en far for guttene i Ynglingeforeningen. Mor ble med engang for å hilse på "onkel Ole" da hun var forlovet. Ole døde ved en tragisk drukningsulykke på fjellet da han var sammen med en sønn som var meget vilter av seg. En gang Arne var på Universitetet i Oslo sentrum sammen med Fougner presenterte Fougner ham for ”onkel Ole”.

Far arbeidet i Bergens Privatbank i 1916 som voluntør og ble senere assistent. I årene 1919-22 var han sekretær i Ynglingeforeningen (KFUM) (se boken om Bergens Ynglingeforening). Deretter begynte han på Bergen katedralskole og tok artium på latinlinjen i 1924. Far var meget flink i hoderegning og imponerte mange da han siden ble prest og drev med regnskaper for menighet og  skoler.

1922

1924

1933

Portrett i Skåtøy kirke

Far samlet og arkiverte skriv og avisutklipp, alt var like viktig. Han var lærenem og det var flere i Bergen som ville at han skulle studere til prest. En sjømannsorganisasjon samlet inn penger for å hjelpe far med studiene slik at han kunne begynne høsten 1924. Far betraktet det som et lån. Enkelte ganger sultet far i Oslo da pengene uteble. En gang fikk han sendende 200 kr anonymt. Han regnet med at det kom fra en rik venn (Klemmentsen/Bjartli) i Ynglingeforeningen som studerte sammen med ham. Om sommeren bodde han hos kusinene på Nordnes der han hadde seng i en liten alkove. Moren var da kommet på gamlehjem. Han arbeidet i Bergens Privatbank. I april 1925 var han oppe i filosofi og "lørdag 5. desember i halvsyvtiden om kvelden", samme år, hadde han eksamen i hebraisk. Han var ferdig med teologistudiene i 1929 og tok praktikum våren 1930. I fritiden i Oslo arbeidet han i K.F.U.M.'s forbundskontor og var med å utgi "Norsk Gutteblad". Far leiet et par år i Arupsgt.10. Det var hos oldestemor Lukredsia som leiet ut et rom til teologiske studenter (mot naboen i syd). Oldefar Sjur ga far det gode råd: "Du lyt begynne på Menighetsfakultetet". Far hadde opprinnelig begynt der, men likte seg ikke. Han gikk derfor over til universitetet. Høsten 1926 bodde han sammen med Ola Johnsen (fra Nøstet). Han ble visstnok nazist og tok navnet Mangers og siden ble han prest inne i landet. Far snakket med ham etter krigen. En tid bodde far sammen med Johannes Østbye. Det var vanskelig med arbeide på den tiden og Johannes arbeidet på Havnelageret hos Helgesen, far til Orlaug. Lønnen var lav og lite å greie seg med.
 Sjur lå syk til sengs i 20-årene og mor måtte av og til passe ham. Det var slik hun traff far. Mollen var i forlovelsesselskap hos mor i Arupsgt.10, (lørdag 30/4-27). Det var dekket med bløtkake og brus. Rommet var lite og vennene til far og mor var teologer som hun ikke kjente. Hun fortalte meg flere ganger at mor var så lykkelig og svært yndig med sine pene blå øyne. Etter at Sjur døde i 1929 flyttet Ingeborg og Sigmund en tid inn i gården. Far fikk da hybel et annet sted. Han mente at Ingeborg kunne ta mer i leie av en fremmed.

Far fortalt en gang at han var tremenning av Jakob Sande (det dreier seg antagelig om inngifte). I studietiden fikk han brev om at han ikke hadde rett til å kalle seg Grønhaug, men skulle hete Jeremiassen (Navneloven av 1923). Far svarte at han hadde hatt navnet i over 20 år og derfor hadde hevd på det.

En gang hadde han vært i Stockholm på studenttur og sang studentsanger for Olga og Klara da han kom hjem til dem om sommeren. En annen gang fikk de 50 kr hver. Han hadde sett utstilt noen pene klær som han ønsket at de skulle få. 
Einar Trædal fortalte at han traff mor på jernbanestasjonen på Voss i 1926. Hun var da på veg til Bergen for å treffe far. Han måtte love å ikke fortelle det til noen.. Lasse d. y. var på den tiden i et selskap i Arupsgate da far bekjentgjorde sin forlovelse med mor. "Nei, det var ikke snakk om, det kunne ikke være mulig", mente Lukredsia. Den 3 juni 1927 møttes mor og far i Eivindvik og skulle dra videre sammen til Sunnfjord og Sogndal. Men da hadde mor fått beskjed om at Lukredsia var død 29 mai og måtte dra til Oslo i begravelsen. Far dro tilbake til Bergen og reiste senere på sommeren for første gang til Sogndal. Han kom med båten kl.1/2 1 om natten og ble tatt vel imot på kaien av alle de unge i huset. Etter et par dager dro far og mor til Oslo med buss.
Birje Instefjord fortalt at far og mor tok toget i 1928 fra Granvin til Voss. Far sa det var en dame på toget som så slik på mor. Det viste seg å være Tordis Trædal Kjerland i følge med mannen (Ivar) og Birgje. De møttes på jernbanestasjonen på Voss der de fikk snakke sammen. Far og mor skiltes på Voss. Far dro til Sunnfjord, mens mor dro til Sogndal. Farfar Andreas kom innom Nordnesgaten 29 en gang mor var på besøk der. Der bodde fars kusiner sammen med foreldrene og far hadde en seng stående der. Farfar var liten og tynn av vekst. Han brukte penger til øl og kunne ikke forsørge familien. De ble separert da far var liten og det ble antagelig skildsmisse julen 1928.
Mor fikk også møte farmor før hun døde. Hun bodde da på Domkirkens gamlehjem på et lite rom sammen med en annen og trivdes dårlig. Hun fikk et skinnskjerf av mor som hun ble glad for. Det var meningen at hun skulle bo sammen med far og mor når de fikk seg et hjem. Oline vasket på skoler for å kunne forsørge seg og far. Mor syntes hun virket stille og from. En gang som liten sa far noe i forbifarten som han siden alltid angret: "Du er dum mor". Olga mente nok engang at det var Grønhaugfamilien som var den mest intelligente, men verken hun eller søsteren kjente noe til Oline sitt folk. Klara fortalte at farmor bodde sine siste år på Domkirkens gamlehjem i Heggen. Hun besøkte henne og det var 4 på rommet. Hun var da litt senil.

Mor fortalte at de overnattet en sommer i 1929 på Korsvoll på vei til Sogndal. Far hjalp til med høyonna. Fars onkel Hans var litt spydig, likte å pynte seg og humøret kunne skifte fort. Han tok alt i kraftige skippertak og kona Oline måtte stå på og ordne alt så det gikk likevel. Far var godtatt og han var grei imot mor selv om hun ikke trodde at han likte henne. Katrine sa lite.

Tina (bestefars husholderske) likte ikke far til å begynne med. Rikka Strand som var telegrafdame i Sogndal var fra Sunnfjord. Hun hadde fortalt Tina om den forferdelige Hans Grønhaug på Korsvoll. Men da far kom i prestekjole ble han akseptert. Han bodde hos bestefar ca 1 1/2 år etter eksamen til han fikk stilling. Far fikk et sølvkrus (Aas i Bergen) av sin svigermor (Ragnhild f. Wexelsen) da han var ferdig med sin embetseksamen våren 1930 (laud). Han var den av svigersønnene hun likte best.

I Sogndal var presten Torvanger glad over å få en vikar. Etter første preken i kirken i Sogndal kom indremisjonen og ba han om preke på bedehuset. Far holdt også en 17-mai tale. Bestefar og mor var til stede. Far nevnte de dårlige kår som husmennene hadde. "Det stemmer ikke" sa bestefar høyt. Senere en dag gikk far og mor tur i Fjøra. En gammel mann stoppet opp og sa: "Det var riktig det du sa!" Husmennene hos bestefars venn Knagenhjem hadde det etter forholdene bra og bestefar var vel opptatt av dette. Men først etter krigen fikk de kjøpe jord. Far fikk tilbud om å bli hjelpeprest for presten i Bagn. Alt var pakket og klart da det kom bud om at menighetsrådet ikke ville ha ham da han var fra universitetet. Men så i oktober 1931 ble han utnevnt som hjelpeprest for prost Ebbemo i Flekkefjord. Da fikk de lov å gifte seg. Far ville ha bryllupet sitt i Bergen. Men av hensyn til mormor gikk han med på å ha det i Sogndal dersom hans kusiner kunne bli invitert. Olga og Klara var de eneste av hans slekt som kom til bryllupet den 1. november 1931. Dagen før tok bestefar de med en tur til Hafslo. Lensmann Faleide og frue var også i bryllupet. Torvanger holdt en fin tale til vielsen som fant sted i bestestuen i Bahus da mormor ikke kunne dra til kirken. Far syns talen var riktig god. Klara syns Torvanger var litt underlig. Hun hørte han skrøt til Faleide under en busstur at han også tjente godt på giftermål og begravelser. Den nederste stuen kunne ikke brukes da det lå plommer utover gulvet til modning. I spisestuen stod en stor kransekake. Far sa til Olga og Klara at de måtte være stille når de la seg om kvelden av hensyn til mormor. De fikk det innerste soveværelset ovenpå. Det var kaldt om natten. Men da de begge la seg i den største sengen falt bunnen ned med et brak og far kom forskrekket ilende. Olga og Klara dro med båt til Bergen dagen etter mens far dro til Oslo. Torvanger sa at han syns det var fælt at brudgommen måtte dra sin vei dagen etter bryllupet, slikt hadde han ikke hørt om tidligere.

Farmor, Oline, døde 27 juli 1931 og ble gravlagt Solheim kirkegård. (SO, L20, rekke 03, grav 57). Hun var "73 år og skomakers hustru". Det skjedde den 30 juli 1931 og gravlegning ble bestilt den 27 juli. I 1957 ble graven fornyet for 15/20 år. (Jeg tok bilde av gravstenen der det sto: “OLINE GRØNHAUG f. RENNESTRØM f 18/11-1857, + 27/7-1931. Dersom du tror skal du se Guds herlighet”). Dette skjedde et halvt år før far giftet seg. Budskapet om dette kom med "Dadda" til banken der far arbeidet. Farfar satt helt bakerst i gravkapellet. Dette fortalte han far senere. Far hadde hatt en dadda som liten mens moren var på arbeide. Klara fortalte at farmor bodde sine siste år på Domkirkens gamlehjem i Heggen. Hun besøkte henne og det var 4 på rommet. Hun var da litt senil.

Før mor ble gift dro hun med tanten Ingeborg ned til Brødrene Larsen (i Bergen?) for å kjøpe damaskduk og sølvbestikk. Alt skulle være til 12 personer. Det var viktig. Møbler kjøpte de i Flekkefjord, bl. a. gyngestolen. Fønixserviset ble kjøpt i Sogndal. Fru prost Ebbemo hadde pusset opp leiligheten i Flekkefjord med gardiner. Men mor var glad at hun kom så snart at hun fikk ta hånd om resten selv. Huset hadde ingen kjeller og lå nær sjøen. Der var det for fuktig og rått for mor med sin astma.

Mor og far  på besøk hos prosten

Mor, far, og Arne

På tur med Arne

Det første året (1932) i Flekkefjord fikk far en lønn på kr 2615. Et brød kostet 15 øre og for 20 øre fikk de fisk for to. Denne sommeren, 30 juli, dro de ut på en lang feriereise til Sogndal. Dette går frem av regnskapsboken til far (1). De tok buss til Ånasira (4 kr.) og videre til Egersund (8 kr.). Så gikk kystruten den 1 juli til Bergen der de kom 2 juli. (kr 29,80). I Bergen besøkte de familien og var til den 8 juli. De kjørte buss/trikk for 3 kr og kjøpte bøker for 10 kr samt ryggsekk for 7,10. Som vanlig hadde de gaver med seg ( kr 20). Til Eivindvik tok de båt for kr 11,50 og hadde gaver (kr 6,20) til Sigurds familie. Den 8 juli dro de videre til Hyllestad med båt (kr 3,15) og videre til Flekke (kr 3). Den 9 juli dro de videre til Dale (kr 1,5) og videre med drosje til Korsvoll (kr 1). Der var de hos familien til 12 juli da de dro videre til Viksdalen med drosje (kr 8) og deretter med båt til Balestrand (kr 1,50). Til Sogndal kom de 13 juli med båt (kr 10). Der var de hos familien til 31 juli. Nå gikk turen raskere med båten til Bergen (kr 32,95). Der besøkte de igjen familien for de hadde med gaver (kr 21.50). Den 1 aug. gikk ferden videre med båt (kr 21) til Stavanger. Derfra dro med båt (kr 15) til Flekkefjord slik at de kom hjem den 2. aug. Den 4 des. så de filmen "Ben Hur" for kr 2 og den 20. fikk de juletre til samme pris.

Besøk av Per. 1932

I samtale foran krken

Kirkestredet.    Austads kolonial til venstre

Den første tiden i Flekkefjord bodde mor og far hos en fiskehandler helt nede ved bryggen. Det var lytt og telefonen ringte kl. 5 om morgenen. Der var det trekkfullt og fuktig og mor fikk astma der. I regnskapet til far var det kommet en ny utgiftspost "husleie" i jan. 1935. Det var vel da de flyttet til 2. etasje hos Austads. Husleien var 48 kr i måneden,

Reisen til Sogndal i 1933 fra 30 juni til 31 juli gikk med rutebåt med lugar og drosje. Nå var Arne med som baby.

I 1934 reiste de også  på  ferie til  Sogndal 29 juni. Reisen var som i 1933 med postbåten til Stavanger (kr 17), bil i Stavanger (kr..1,30) og båt videre til Bergen (kr 35) med lugar (kr 3). Den 1 juli bil i Bergen (kr 2,90)  og båt til Sogndal (bilett tur/retur kr 47,70) med lugar (kr 2,25). Tilbakereise til Bergen 30 juli med båt samt lugar (kr 2,25). I Bergen bil til Fløibanen (kr 4,10) og postruten til Stavanger (kr 35) med lugar (kr 3) og bil (kr 1,20). Deretter postruten til Flekkefjord (kr 16,60) samme dag der de kom 31. juli.

Reisen til Sogndal juli 1935 kostet. kr 178.

I tiden 11 apr. til 10 mai 1936 var mor på rekreasjon ved  Landeskogen (kr .45,25) og til undersøkelser i Oslo (kr 46,40). Mor har fortalt at hun hadde en flekk på lungene. På den tiden var Arne i Sogndal. Hvordan han kom seg dit vites ikke, det er ikke opplysninger i fars regnskap (1). Deretter var mor på en reise (11.05-24.06, kr 129,10), hvor vites ikke.  Så var det nok en reise (Sogndal) i juni/juli (kr 341). (1). Den første september ble radioen reparert (kr.28). Den hadde de nok fått av bestefar (den digre Kolster Brandes 666). Ny reparasjon juni 1938. (Det var vel et rør som måtte skiftes).

I 1937 hadde far en lønn som prest på kr 3404 og som lærer kr 859. Hushjelp kostet kr 437 og husleige kr 576. Jeg fikk jordmor ca 8. sept. til kr 40, mens Arne fikk barnehage det året (kr 48). 27. sept. fikk søster Anna 50 kr , kanskje det var for å stelle meg?  Den 19 til 23 okt. var far på "Det vitenskapelige prestekursus", rimeligvis i Oslo.( kr 98,75). Det ble ikke noen tur til Sogndal det året, men ferieturer i området (Moi, Utsira, etc.) i juni (kr 222).

I juni/juli 1938 flyttet vi til Skåtøy. Nye møblene og utstyr (kr 1838) ble kjøpt før flyttingen (kr 329),  M/S Ternen sto for transporten (kr 150). Mor dro da til tante Rikka i Kristiansand og hadde søster Anna med (kanskje meg også?). Hun var også til en "Dr. g med". Reisen kostet kr..271,70.
Den 5 mai fikk mor fra bestefar 1000 kr i arv etter sin grandtante Trine.  I okt. brakk Arne armen og reiste sammen med far til Oslo der Arne kom på Rikshosptalet. Reisen kostet kr.57, hotell kr 45 og utgifter til Arne kr 60. (1).
 (Møblene som ble innkjøpt var: Skrivebord, pikebord, kjøkkenbord og 4 stoler (kr 140). Soveværelse, radioskap (kr 493). Spisestuen, bokreol, oppussing (kr 765). Elekra komfyr 315 - for den gamle 60. Flagg, 3 m ull (kr 35).)

Prestegården før krigen

"Havsjå" avKirkholm 1941, kr 100. Båt og naust nederst til v.

Besøk fra Kristiansand. Bestestuen påsken 1939

Bestefar på besøk i hagen. 1939

Far kjøpte en motorbåt i Flekkefjord våren 1938. Den ble nyttig for transport til kirker og bedehus samt besøktjenester ute i øydistriktet.
Vi ble tatt vel imot. Et bilde viser at vi var en tur på fjorden med lensmann Midtgård. Han ville vise oss farvannet ut til kirken slik at vi ikke gikk på grunn og ville nok gjerne bli godvenner med presten. Men far var ikke den som ville la seg dirigere verken av ham eller kommunestyret. Senere ble det bl. a. strid om ansettelse av lærere. En partibok kunne være viktigere enn faglig dyktighet.

På tur med lensmann Midtgård (til høgre)

På tur med båten vår

 Ca 10 juni 1939 dro mor til Oslo (kr 35) og i juli/aug. dro vi til Sogndal (kr 197). I aug kjøpte far kanin for kr 5. (1).

Det fremgår av fars regnskaper at vi ikke dro til Sogndal sommeren 1940. Men i juli kjøpte far en gris (Pelle) kr 45,70, og kanin kr 3,50. Det var også endel utgifter til hagen. En  Oslotur den 20 sept. kostet 37 kr.. Det vel var da han tok kontakt med verksteder for å få laget glassmalerier til vinduer i Skåtøy kirke. Krigen var jo en trist tid og far mente vel at det var viktig å få det hyggeligere i kirken. Det var firmaet G. A. Larsen i Oslo som leverte maleriene (i koret) til kirkens 80-års jubileum i 1942.

Mor og far hadde en tur til Gaustadtoppen i august 41. Søster Anna og frk. Bøe var med. Arne ble sårbent på turen. Han forteller at de dro med M/S Victoria på Telemarkskanalen til Dalen der de overnattet. Siden overnatting i Rjukan før oppstigningen. Utrolig nok opp og ned på dagen. Reisen kostet kr 133, med hotel 35 kr, biltur kr 97,95 og mat kr 56,85. (1). Jeg var hjemme og ble passet av en dame fra Levangsheia.
 I sept. kjøpte far 5 høner (kr 25) og hadde utgifter til et nytt uthus (kr 237,80). Uthuset var vel et tilskudd fra det offentlige til prestegården. I nov. kjøpte far en gris, Pelleto, kr 34. (1). Far hadde også fått montert mange kaninbur på en vegg i uthuset og det ble plagsomt for Arne og meg å dra ut i skogen og sanke løv og einer til kaninene. Men plustselig forsvant de alle sammen og Arne forteller at det kom en pest.
Far og Arne hadde også en tur til Krøderen der de overnattet på prestegården. Presten der var en studiekamerat av far som het Klemmentsen. De gikk til Ørgenvika stasjon og tok toget videre.
 
For mars 1942 fikk far en lønn på kr 368,65, men i april ble det bare kr 45,85. Fars regnskap opphører nå da han sa opp stillingen sammen med mange andre prester og mottok lønn  fra hemmelige kilder. Mor fortalte at vi hadde litt mindre å leve av, men greide oss bra, og at midler ble samlet inn i regi av  menigheten, Vi husker bl. a. klokker Levang som en hyggelig og dyktig person. Nabopresten tok opp et lån slik at de kunne leve som før. Det har vist seg i ettertid at det var en hemmelig organisasjon i Norges kirke som hadde planlagt dette i god tid og prester skulle ha vanlig lønn fratrukket alderstillegget. Tyskerne måtte for all del ikke få vite om disse utbetalingene ellers ville det fått alvorlige følger. Antagelig fikk far, som andre prester, hver måned en konvolutt i hånden og "ingen" visste hvor den kom fra. Derfor er lite om disse ting kjent idag.
 Men i  juni 1945 var lønnen til far fra herredskasseren tilbake som før med kr 364,68. I mai (8.-31.) var den kr 279,45.

Far dro til mormors begravelse i 1942 (d. 20 november). Han holdt en fin tale til begravelsen og Rikka og Mollen kom etterpå og ville ha en kopi av talen. Men far hadde ikke skrevet den ned. Torvanger forrettet, men talen hans ble ikke så godt mottatt da han fortalte om alt som mormor hadde gitt til kirken. Hun hadde jo ikke villet at noen skulle få vite om det.
 Under krigen overnattet far en gang hos presten i Sande. Det var antagelig da han studerte kirkeboken og fant opplysninger om sin familie. Han fikk god niste med seg. Denne pakket han opp da han besøkte Klara i Bergen. Nisten var ikke brukt og var blitt muggen. Han skrapte av muggen og spiste av den. Klara syntes det var fælt å spise slikt. Restene som var mest mugne, pakket han pent ned igjen for å ha med hjem til hønsene i Skåtøy.   

En sommer før krigen bodde Olga og en venninne på Havsjå mens vi var i Sogndal. Sønn av klokker Landås tok seg av dem og han hadde bil som de kjørte rundt med.

Den første Ortskommandanten i Kragerø var en prest fra Frankfurt a. M. Han hadde plikt til å se gjennom kirkebøkene for å lete etter jøder eller tyskere. Han telefonerte til far at han ville komme. Men han kom aldri. Etter en rettssak der han tok parti for en jøssing ble han sendt til Tyskland. Det ble forbud mot å være ute på fjorden etter kl. 17. Da far en gang kom fra begravelse på en av de ytre øyer ble det skutt mot båten. Han hadde en dame med seg og hun la seg helt ned på dørken i båten. Far styrte ikke unna, men kjørte rett mot den tyske kontrollposten. Arne hadde en tilsvarende opplevelse og ble beordret til å legge seg ned i båten.
To jenter som arbeidet for tyskerne ble anbrakt 4. pinsedag 1944 i prestegården. Moren til den ene, frk. Larsen, var innom. Den andre jenta var grei og med i KFUK. Mor og far nektet å gå med på dette og de ble innkalt til Ortskommandanten pinseaften der de ble kraftig utskjelt. Datter av Johne (Vesla) var tilstede og hørte på. Hun foreslo at de fikk bytte mot et ektepar som bodde hos dem, men det gikk ikke. Hun la muligens inn et godt ord siden det ikke ble noen straff for far og mor. Motstandsbevegelsen var informert om innkallingen og Arne og jeg ble hentet av fremmede menn og brakt til familien Skarre i Kilen. Arne husker at far kom tilbake og viste frem et lite nytestamente som han hadde viftet med og sitert i striden med Ortskommandanten.

8. mai 1945 kom freden og det var en stor dag for far da han kunne hente radioen som hadde vært gjemt i 4 år på loftet i Kragerø folkeskole. Han hadde invitert naboer for å høre kongens tale fra London. Men skuffelsen ble stor da det bare var skurring å høre i radioen.

Far var en tur i Bergen i slutten av august 1946. Der traff han Norman som var 13 år. Han var i Norge sammen med moren som ikke hadde vært her siden 1929. Far reiste til Sogndal med båt. Der hentet han mor og de dro deretter til Oslo.  I Oslo ville han se på vindusmalerier til utsmykning av kirken i Skåtøy. Astri Steinbru og en barnepike (Elin?) tok seg av Arne og meg.  Far var også en tur til Oslo i nov. 1947 for å diskutere utbygging av kirken med arkitekter hos Riksantikvaren. I 1946 var farfar kommet til Helgheim i Jølster og far sendte 5 febr. kr 180 til ting han måttte trenge. (1).

"På hjemveg fra Kåre og Dagny Øisangs bryllupp på Skjørsvik. 1. nyttårsdag 1946 kl. 8 i 20 kuldegrader". Bilde og tekst av fotograf Rickard Larsen.

Sommeren 1948 dro vi alle med hurtigruten til Bergen og videre til Sogndal. I Bergen gikk jeg en tur sammen med far. Han pekte opp i et stort bygg og fortalte at der hadde Ynglingeforeningen holdt til. I hans tid som leder fikk de en filmfremviser og det var en stor ting på den tiden. Han ville så gjerne vise meg den engang vi fikk bedre tid.

Elvebakken

Vi rakk innom Olga som hadde flyttet til en leiegård i Bendiksensv. 36. på Minde. Jeg laget en brukbar antenne til radioen deres ved å koble den til rekkverket på altanen som var av stål. Hun hadde giftet seg i begynnelsen av krigen med Per Moe Hansen. Han tilhørte en en rik kjøpmannsfamilie som gikk konkurs etter første verdenskrig. De bodde først i et hus i Elvebakken. En søster av Per var gift med tysk offiser som var i Bergen under krigen. Han fikk beskjed om ikke besøke dem i Elvebakken. Etter krigen var Olga og Per en tur i Tyskland og besøkte en niese av Per.
Vi var også innom Klara som bodde med sin sønn Gunnar i Vaskerelvgt. 16/18. Jeg husker at Gunnar hadde et rom med skråtak. De hadde hele øverste etasje. Klara ble gift med Randolf Erling Strøm i 1934. Men på nyåret 1947 hadde han falt i sjøen og døde på Florida sykehus. Hun ble gift igjen senere med en mann som også døde i ung alder. Han ble operert i nesen, men selv om operasjonen var triviell ble det komplikasjoner.
I årene 1967-75 var jeg flere ganger innom Søråsmyr hos Olga og Per. Per døde 21/3-76 og Olga året før (2. mai 75). En gang i 1976 da jeg var en dagstur i Bergen, stakk jeg innom Nygårdsgaten 76 for å hilse på Klara. Det var et gammelt lite trehus og der var det ingen hjemme. Men så kom Gunnar imot meg på gaten. Hun hadde flyttet og nå skulle han innom for å hente noe som var glemt. Jeg kjente ham ikke igjen med det samme men han var snar til å huske hvem jeg var. Jeg ble da med til den nye leiligheten hennes i Wigandgården og fikk snakke litt med dem.

Solvejg Eriksen bygde hytte på Portør. Hun ringte en gang forsommeren 1948 og ville at far skulle ringe og ordne med båttransport av materialer som hun hadde kjøpt brukt. De var dermed lovlige å benytte. En tid tidligere hadde hun vært innom for å se på et kart. Far var da blitt syk og sengeliggende. Mor ringte og ordnet med dette. Like etter dro vi til Sogndal der far døde. Senere ble mor innkalt til lensmannen p g a hytta. Naboer på Portør klaget over at hun bygget hytte mens de ikke fikk slik tillatelse. Solvejg hadde fortalt at vi var med på den.

Etter krigen var far formann i skolestyret og det var flere småskoler rundt omkring i Skåtøy. Det ble endel stridigheter da far ville ansette lærere med kompetanse mens kommunen ønsket lærere som hadde "partiboka" i orden. (Se brev).