Trussel fra klimaendringer

Mine artikler om klima

           Klimaendringer og istidsteori
              GLOBAL OPPVARMING I HISTORISK LYS.
                      200 years anniversary of the Glaciation Theory
                           The Climate Change in a Historic Perspective

Historie/geologi er kilden til klimakunnskap

Er klimaforskningen solid?
Artikkel i Utdanning nr. 9, 7 mai 2010

Istids-teorien 200 år

Linker til miljø, klima og global oppvarming

TRUSLENE OM MENNESKESKAPT KLIMAENDRING UBEGRUNNET
De følgende artikler er svar til klimaforskeres påstander i Aftenposten i august/september 2003

Om trussel fra klimaforsker
Arne Grønhaug,
cand.real, Oslo

Spådommer fra scenarier om at menneskeskapt CO2 fører til naturkatastrofer gjentas i Rasmus Benestad innlegg i Aftenposten 12. august. Og for å øke tilslutningen er det populært å trekke inn Bush som en nyttig representant for elendigheten. Dessuten dreper klimaendringen flere mennesker enn terrorismen får vi vite. På hvilket nivå er det klimaforskere argumenterer og hvilken agenda rettferdiggjør et så heftig engasjement?
I dagens hete sommer er det lett å finne forståelse for at klimaet er under endring, og at det skyldes menneskeskapte forurensninger. Hva er så realitetene i påstandene om endringer? Den geologiske forskningen har gitt et meget omfattende og detaljert bilde av klimaendringene i jordens historie. De modellene (scenariene) som er presentert av klimaforskerne stemmer ikke med denne historien. Skal modeller ha noen verdi for prognoser bør de i det minste stemme med de historiske kjensgjerningene. Et ytterligere bevis er det faktum at det fra 1940 av og nesten et halvt århundre fremover ble sluppet ut 7 ganger så mye menneskeskapt CO2 som i hele perioden forut for 1940. Og hva skjedde? Temperaturen sank! Klimaet i dagens situasjon følger en naturlig langtidstrend mot en gjenopprettelse av den postglasiale varmetiden som varte i 6000 år. Og dette kan vel ikke være menneskeskapt?
Det er naturlig at vi stiller spørsmålet om hva som kan være årsaken til klimaendringene. Det er klart at solvarmen er den bakenforliggende årsaken. Det bør være innlysende at det bare kan være meget sterke naturlige prosesser som kan være årsak til dramatiske endringer i klimaet. Sannsynligvis er det endringer i et samspill med flere faktorer, som havstrømmer og solaktivitet hvorav drivhuseffekten kan spille en liten rolle. Benestad skriver at "enkelte har påstått at oppvarmingen skyldes økt solaktivitet". Blant disse "enkelte" skylder Benestad å gjøre oppmerksom på at de innebefatter internasjonalt meget anerkjente astrofysikere. Han beklager seg over skråsikkerheten som han mener preger debatten. Skråsikkerheten i pressen består i overveiende av ensidige innlegg som argumenterer for oppfyllelse av Kyoto-protokollen. For det må da demonstrere den høyeste grad av skråsikkerhet å argumentere for at samfunnet skal prioritere tiltak med så enorme konsekvenser! Benestad passerer en barnehave med lekende barn, med det fromme ønske om at offentligheten må ta klimatrusselen alvorlig. Mange andre, som aner omfang, enorme kostnader, byråkrati og mangelen på effekt ved oppfyllelsen av Kyoto-protokollen kan bare sukke: Hvordan skal vi beskytte disse barna fra narkohelvete, vold, kriminalitet og trafikkulykker. Dette er meget ressurskrevende problemer vi burde prioritere i dagens situasjon, ikke en påstått langtids forbedring av vårt klima.

Feilaktig informasjon fra klimaforskere
Arne Grønhaug, cand.real.

Ingolf Kanestrøm beskylder meg for å komme med feilaktig informasjon om klima (Aftenposten 31. august). Jeg viste 19. august til det absurde i bruk av enorme ressurser for oppfyllelse av Kyoto-avtalen uten analyse av konsekvenser og kostnader. Pål Prestrud (Aftenposten 29. august) påstår at "Jorden ble sakte avkjølt de siste tusen år frem til slutten av 1800-tallet, da vi begynte å slippe ut klimagasser i stort omfang. Fra slutten av 1800-tallet begynte temperaturen å stige kraftig, hvilket sammenfaller med økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren".
Geologisk forskning viser imidlertid at et stabilt klima ble avløst av istider for ca 2 millioner år siden, den siste sluttet for ca 10 000 år siden. En brå oppvarming la grunnen til den postglasiale varmetiden, som varte ca 6000 år. Etter en kald periode kom vikingtid/tidlig middelalder med mildere klima. Så satte "den lille istid" inn ca år 1300 og varte i over 600 år. Siden klimaminimum midt på 1700-tallet har det foregått en sprangvis klimaforbedring frem til i dag. Klimaforbedringen satte altså ikke inn på slutten av 1800-tallet, men 150 år før dette. Det er denne langtidstrend vi er inne i nå. Det er oppsiktsvekkende at disse fakta nå benektes av dagens klimaforskere.
Kanestrøm påstår at "modellene kan gi svar på en rekke spørsmål, bl.a. hovedårsakene til istider". På den annen side skriver Prestrud at "Modellene fanger heller ikke opp de raske klimaendringene som vi vet har skjedd i tidligere tider". Siden klimaskiftene har vist seg å komme raskt, og også er knyttet til dannelsen av istider kan jeg ikke se at klimaforskerne er kommet nærmere spørsmålet om årsakene. Nedkjølingen på 1900-tallet og den raske oppvarming som nå finner sted kan ikke forklares med økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.
Til tross for enorme investeringer i forskning er det ikke funnet frem til annet enn at "Det er bred enighet om at scenariene for fremtidens klima er preget av stor usikkerhet "(Prestrud).
Som konsekvensanalyse før man adopterer Kyoto-avtalen, må det være et minimumskrav at man forstår årsakene til de dramatiske klimaendringene vi har hatt i vår geologiske historie.

!! Ikke inntatt i Aftenposten !!
Politikk og klimaforskere
Arne Grønhaug, cand.real.

I sitt svar i Aftenposten 12. september går Pål Prestrud over fra å diskutere menneskeskapte klimaendringer til å omtale politikk og meg. Før vi forlater saken så synes vi å være enige om følgende. Selv om temperaturutviklingen for 1000 år trekkes frem (hvorfor ikke 10 000 år?) kan vi være enige om at det har foregått en oppvarming siden klimaminimum for 250 år siden og frem til i dag. Vi er også enige om at ikke kjente faktorer eller sammenhenger må være til stede for forklaring av klimaskiftene. Og, viktigst, de brå endringene som karakteriserer klimaskiftene kan ikke forklares av klimamodellene. Jeg kan derfor ikke se at det er kommet til nye og sterke bevis for menneskeskapte klimaendringer.
Jeg har ikke tillagt Pål Prestrud æren for IPCC's påstander, tvert om har jeg omtalt klimaforskere i flertall. Han forklarer at konklusjonene til "klimapanelet" er fremkommet som "en konsensus som flere hundre forskere har sluttet seg til". Samtidig er det "ikke slik at" disse "avgjøres ved flertallsvedtak blant forskere". Denne selvmotsigelse bidrar ikke til oppklaring av beslutningsprosessen, ikke minst fordi møter og høringer i panelet i praksis er lukket. Da "New Scientist" spurte panelet om hvorfor ikke innvendinger som var reist av skeptikere var kommet med i rapporten, var svaret at det var av "redaksjonelle grunner"!
Jeg har behandlet geologiske og historiske fakta. Min hensikt har vært å informere om det altfor spinkle grunnlag som finnes for iverksettelsen av den meget ressurskrevende Kyoto-avtalen. Det er modig å insinuere at jeg "av politiske årsaker bruker alle midler for å mistenkeliggjøre". I så måte er det klimaforskerne som sitter i glasshus siden de krever store midler til sin virksomhet og er avhengige av markedsføring Så vidt jeg kan se slår argumentet med full tyngde tilbake på dem selv.
Klimaforskernes avisartikler illustreres med skrekkbilder fra naturkatastrofer. Bidrag krydres med spådommer om dystre fremtidsutsikter for forsvarsløse barn i barnehager. Dette har jeg reagert på. Det er derfor ikke til å undres over at den observante leser stiller spørsmålet om hvor vitenskapen slutter og markedsføringen begynner. Det later til at våre hjemlige forkjempere for betydningen av de menneskeskapte klimaendringene fortrinnsvis viser til fortreffeligheten av FNs klimapanel og toner ned de bevis man har for klimaendringer gjennom hele Jordens historie, både før og etter at menneskene begynte å bruke mengder av fossilt brennstoff."

Noen kurver som viser klimautviklingstendenser

Klimakurver og utviklingstendenser i perioder på 1900-tallet. Fra 1940 og nesten et halvt århundre fremover ble det sluppet ut syv ganger så mye menneskeskapt CO2 som forut for 1940, likevel sank temperaturen. Fra Jack Barrett; "Do CO2 emissions pose a global threat" .The global warming debate. The Report of the European Science and Environmental Forum. Bourne Press Limited, Bournemouth, Dorset 1996.

Fra artikkelen "Jordens middeltemperatur synker gradvis" merket Oce i Aftenposten 13. august 1974. Det vises til at middeltemperaturen er sunket en kvart grad dette århundre (1900). Den svarte linjen viser antall dager med maksimunstemperatur over 20 grader i juli måned i Oslo. Kurven viser en jevnt fallende tendens. Den prikkete linjen er trukket som en tilpasning til en jevn variasjon innen 11-års perioder, som settes i forbindelse med variasjonen i solflekkaktivitet. Det konkluderes med at "menneskenes forurensning av atmosfæren" må "holdes under oppsikt for å hindre at kombinasjonen med sterk vulkansk aktivitet på lengre sikt kan gi katastrofale følger for oss alle", dvs. en ny istid.

Retur til min hovedside