Under arbeide |
MINNER OM FAR |
Min far
(Karl Johan Grønhaug) døde da jeg var 10 år og derfor er det ikke så mange
minner jeg har. Mor fortalte mye og jeg gjorde dengang noen notater om det. Hun
tok også vare på brev, avisartikler, dokumenter og bøker om far, Jeg finner det
riktig å gjengi noe av dette materialet. Min eldre bror Arne har også fortalt endel erindringer
om far. I årene 1932 - 1942, samt 1945 - 1948 førte far et detaljert
husholdningregnskap. I denne bok finner jeg
nyttig informasjon spesielt om prisnivået m.m. som jeg gjengir her.
Far ble født 27/7-1900 i
Bergen. Han ble døpt i Johanneskirken den 26/8. Den ligger på høyden over
Sydneset der de bodde på den tiden. (Faddere var: "husmor
(enke med
datter, vaskekone) Severine Olsen, sypike Oline Gundersen (tante), bødkersvend
Jeremias Akselsen (bestefar), bødkersvend Hans Jeremiassen (onkel) og
bakersvend Laurits Ek")
I 1912 bodde far sammen med moren i Bratlandssmuget
14 B, 1. etasje. (Huset er nå revet, parkeringsplass). Hun var da vaskekone. I
1917 var hun
Bestemor
Oline
tok seg godt av far. Det forstår vi når vi ser alle bildene hun har fått tatt
av ham, både som baby, som gutt, og som konfirmant.
Som konfirmant
5 desember 1915
Far gikk på Dragefjellet folkeskole. Gikk ofte med sin mor til Ynglingeforeningen. Hans kusiner Olga og Klara synes dette var pent gjort. Mor fortalte at han fulgte sin mor rundt omkring på skoler og hjalp henne med å vaske. Han gikk også ærend og hugget ved for eldre damer som likte ham godt da han var så høflig. Som 7-åring fikk han giktfeber. Den ga ham en hjertefeil som plaget ham resten av livet og som ga ham en tidlig død. Da far var ferdig med folkeskolen ville han ta jobb og hjelpe moren. Men læreren hans gikk da hjem til moren og sa at han måtte få videre skolegang. Middelskole gikk han på Tanks skole ved Oscarsgaten, der han tok eksamen i 1916. Han var flink og fikk flere bokpremier på Tank skole, bl. a. to bøker av Sven Hedin (1914) samt et oppslagsverk i 1916. Om sommeren var han med søskenbarna til Korsvoll i Sunnfjord. Der var bestefar Jeremias hyggelig og snill mot barna og laget huske til dem. Bestemor Katrine var gjerne streng. Broren hennes (Erik Hansen) var en velstående kjøpmann i Bergen (Nordnes).
Anetavler: |
Katrine
virket av og til bitter og ønsket kanskje
et liv i bedre velstand. Fetteren
Johan lekte sammen med far i feriene i Sunnfjord. De bygde dynamo som de
monterte i en bekk like ved huset og fikk lampe til å lyse. Prøvde også å
flytte lakseyngel fra elva i bøtte til et vann, men yngelen døde. Johan førte
an i samtaler, far var mer beskjeden. Siden far var mye syk fikk han fløten av
surmelken til bestemor Katrine mens Johan måtte nøye seg med det som var
under. Far hadde lett for å få neseblødning og Johan måtte være forsiktig
når de lekte sammen. Katrine var flink til sende mat til barnebarna i Bergen.
Men hun kunne
av og til være litt krass. Hun sa senere engang
til far at hans mor, Oline, klaget over at han tok seg så dårlig av henne.
(Dette var ikke sant!). Far rødmet og sa at hans mor skulle få bo hos ham
når han fikk arbeide og bolig.
Johans kone, Lillemor,
fortalte at
far
var med på fest engang og sto for seg selv da Johan presenterte han for henne. Hun
syntes han var stille og sen til å svare for seg.
1922 |
1924 |
|
Portrett i Skåtøy kirke |
Klara, fars kusine, fortalte at far samlet og
arkiverte skriv og avisutklipp, alt var like viktig.
Han
var lærenem og det var flere i Bergen som ville at
han skulle studere til prest. En sjømannsorganisasjon samlet inn penger for å
hjelpe far med studiene slik at han kunne begynne høsten 1924. Far betraktet det
som et lån. Enkelte ganger sultet far i Oslo da pengene uteble. En gang fikk han
sendende 200 kr anonymt. Han regnet med at det kom fra en rik venn
i Ynglingeforeningen som studerte sammen med ham.
Far
leiet
Sjur lå
syk til sengs i 20-årene og mor måtte av og til passe ham. Det var slik hun
traff far.
Mollen var i forlovelsesselskap hos mor i
Arupsgt.10, (lørdag 30/4-27).
Det var dekket med bløtkake og brus. Rommet var
lite og vennene til far og mor var teologer som hun ikke kjente. Hun fortalte
meg
flere ganger at mor var så lykkelig og svært yndig med sine pene blå øyne.
Etter at Sjur døde i
1929 flyttet Ingeborg og Sigmund i gården (frem til 1933). Far fikk da hybel et
annet sted. Han mente at Ingeborg kunne ta mer i leie av en fremmed.
Far fortalt en gang at han var
tremenning av Jakob Sande (det dreier seg
antagelig om inngifte). I
studietiden fikk han brev om at han ikke hadde rett til å kalle seg Grønhaug,
men skulle hete Jeremiassen (Navneloven av 1923).
Far svarte at han hadde hatt navnet i over 20 år og derfor hadde hevd på det.
En gang
hadde han vært i Stockholm på studenttur og sang studentsanger for Olga og
Klara da han kom hjem til dem om sommeren. En annen gang fikk de 50 kr hver. Han hadde sett
utstilt noen pene klær som han ønsket at de skulle få.
Einar Trædal fortalte at han traff mor på
jernbanestasjonen på Voss i 1926. Hun var da på veg til Bergen for å treffe
far. Han måtte love å ikke fortelle det til noen. Lasse d. y. var student på den
tiden og i et selskap i Arupsgate. Far bekjentgjorde da sin forlovelse med mor.
"Nei, det var ikke snakk om, det kunne ikke være mulig", mente
Lukredsia. Den 3 juni 1927 møttes mor og far i Eivindvik og skulle dra videre
sammen
til Sunnfjord og Sogndal. Men da hadde mor fått beskjed om at Lukredsia
var død 29 mai og måtte dra til Oslo i begravelsen. Far dro tilbake til Bergen og reiste senere på
sommeren for første gang til Sogndal. Han kom med båten kl. 1/2 ett om natten og
ble tatt vel imot på kaien av alle de unge i huset. Etter et par dager dro
far og mor til Oslo med buss.
Birje Instefjord fortalt at far og mor tok toget i 1928 fra Granvin til Voss. Far sa det var en dame på toget som så
slik på mor. Det viste seg å være Tordis Trædal Kjerland i følge med mannen
(Ivar) og Birgje.
De møttes på jernbanestasjonen på Voss der de fikk snakke sammen. Far og mor
skiltes på Voss. Far dro til Sunnfjord, mens mor dro til
Sogndal. Farfar Andreas kom innom
Nordnesgaten 29
en gang
mor var på besøk der. Der bodde fars kusiner sammen med foreldrene og far
hadde en seng stående der. Farfar var liten og tynn av vekst. Han brukte penger til øl
og kunne ikke forsørge familien. De ble separert da far var liten og det ble antagelig
skildsmisse julen 1928.
Mor fikk også møte farmor, Oline, før hun døde. Hun bodde da på Domkirkens
gamlehjem på et lite rom sammen med en annen og trivdes dårlig. Hun fikk et
skinnskjerf av mor som hun ble glad for. Det var meningen at hun skulle bo
sammen med far og mor når de fikk seg et hjem. Oline vasket
på skoler for å kunne forsørge seg og far. Mor syntes hun virket stille og
from. En gang
som liten sa far noe i forbifarten som han siden alltid angret: "Du er dum
mor". Olga mente engang at det nok var Grønhaugfamilien som var mest
intelligente, men verken hun eller søsteren kjente noe til Oline sitt folk. Klara
fortalte at farmor bodde sine siste år på Domkirkens gamlehjem i Heggen. Hun
besøkte henne og det var 4 på rommet. Hun var da litt senil.
Mor fortalte at de overnattet en sommer i 1929 på Korsvoll på vei til Sogndal. Far hjalp til med
høyonna. Fars onkel Hans var litt spydig, likte å pynte seg og humøret kunne skifte
fort. Han tok alt i kraftige skippertak og kona Oline måtte stå på og ordne
alt så det gikk likevel. Far var godtatt og han var grei imot mor selv om hun
ikke trodde at han likte henne. Katrine sa lite.
Far bodde hos
bestefar ca 1 1/2 år etter eksamen til han fikk
stilling. Far fikk et sølvkrus
(Aas i Bergen) av sin svigermor (Ragnhild f. Wexelsen) da han var ferdig med sin embetseksamen våren 1930
(laud). Han var den av svigersønnene hun likte best.
I
Sogndal var
presten Torvanger glad over å få en vikar. Etter første preken i
kirken i Sogndal kom indremisjonen og ba han preke på
bedehuset. Far holdt også en 17-mai tale. bestefar og mor var til stede. Far
nevnte de dårlige kår som husmennene hadde. "Det stemmer ikke" sa
bestefar høyt.
Senere en dag gikk far og mor tur i Fjøra. En gammel mann stoppet opp og sa:
"Det var riktig det du sa!" Husmennene hos bestefars venn Knagenhjem hadde det
etter forholdene bra og bestefar var vel opptatt av dette. Men først etter
krigen fikk de kjøpe jord. Far fikk tilbud om å bli hjelpeprest for presten i
Bagn. Alt var pakket og klart da det kom bud om at menighetsrådet ikke ville ha
ham da han var fra universitetet. Men så i oktober 1931 ble han
utnevnt som hjelpeprest for prost Ebbemo i Flekkefjord. Da fikk de lov å gifte seg. Far ville ha
bryllupet sitt i Bergen. Men av hensyn til mormor gikk han med på å ha det i
Sogndal dersom hans kusiner kunne bli invitert. Olga og Klara var de eneste av
hans slekt som kom til bryllupet
den
1. november 1931.
Dagen før tok bestefar de med en biltur til
Hafslo. Lensmann Faleide og frue var også i bryllupet. Torvanger holdt en fin tale til
vielsen som fant sted i bestestuen i Bahus da mormor ikke kunne dra til kirken.
Far syns talen var riktig god. Klara syns Torvanger var litt underlig. Hun hørte
han skrøt til lensmann Faleide under en busstur at han også tjente godt på giftermål
og begravelser. Den nederste stuen kunne ikke brukes da det lå plommer utover
gulvet til modning. I spisestuen stod en stor kransekake. Far sa til Olga og
Klara at de måtte være stille når de la seg om kvelden av hensyn til mormor. De
fikk det innerste soveværelset ovenpå. Det var kaldt om natten. Men da de
begge la seg i den største sengen falt bunnen ned med et brak og far kom
forskrekket ilende. Olga og Klara dro med båt til Bergen dagen etter mens far
dro til Oslo. Torvanger sa at han
syns det var ille at brudgommen måtte dra sin vei dagen etter bryllupet, slikt
hadde han ikke hørt om tidligere.
Farmor,
Oline, døde 27 juli 1931 og ble gravlagt Solheim kirkegård 30 juli 1931.
(SO, L20, rekke 03, grav 57). Hun var "73 år og skomakers hustru".
I 1957 ble
graven fornyet for 15/20 år. (Jeg tok bilde av gravstenen der det sto: “OLINE
GRØNHAUG f. RENNESTRØM f 18/11-1857, + 27/7-1931. Dersom du tror skal du se Guds herlighet”). Dette
skjedde et halvt år
før far giftet seg. Budskapet om dødsfallet kom med "Dadda" til banken der far
arbeidet. Farfar satt helt bakerst i gravkapellet. Dette fortalte han far
senere. Far hadde hatt en dadda som liten mens moren var på arbeide.
Klara
fortalte at farmor bodde sine siste år på Domkirkens gamlehjem i Heggen. Hun
besøkte henne og det var 4 på rommet. Hun var da litt senil.
Før mor
ble gift dro hun med tanten Ingeborg ned til Brødrene Larsen (i Bergen?) for å kjøpe
damaskduk og sølvbestikk. Alt skulle være til 12 personer. Det var viktig. Møbler
kjøpte de i Flekkefjord, bl. a. gyngestolen. Fønixserviset ble kjøpt i
Sogndal. Fru prost Ebbemo hadde pusset opp leiligheten i Flekkefjord med gardiner. Men
mor var glad at hun kom så snart at hun fikk ta hånd om resten selv. Huset
hadde ingen kjeller og lå nær sjøen.
Mor og far på besøk hos prosten |
Mor, far, og Arne 1933 |
På tur med Arne |
Det første året (1932) i Flekkefjord fikk far en lønn på kr 2615. Et brød kostet 15 øre og for 20 øre fikk de fisk for to. Denne sommeren, 30 juli, dro de ut på en lang feriereise til Sogndal. Dette går frem av regnskapsboken til far. De tok buss til Ånasira (4 kr) og videre til Egersund (8 kr). Så gikk kystruten den 1 juli til Bergen der de kom 2 juli. (kr 29,80). I Bergen besøkte de familien og var til den 8 juli. De kjørte buss/trikk for 3 kr og kjøpte bøker for 10 kr samt ryggsekk for 7,10. Som vanlig hadde de gaver med seg (kr 20). Til Eivindvik tok de båt for kr 11,50 og hadde gaver (kr 6,20) til Sigurds familie. Den 8 juli dro de videre til Hyllestad med båt (kr 3,15) og videre til Flekke (kr 3). Den 9 juli dro de videre til Dale (kr 1,5) og videre med drosje til Korsvoll (kr 1). Der var de hos familien til 12 juli da de dro videre til Viksdalen med drosje (kr 8) og deretter med båt til Balestrand (kr 1,50). Til Sogndal kom de 13 juli med båt (kr 10). Der var de hos familien til 31 juli. Nå gikk turen raskere med båten til Bergen (kr 32,95). Der besøkte de igjen familien for de hadde med gaver (kr 21.50). Den 1 aug. gikk ferden videre med båt (kr 21) til Stavanger. Derfra dro med båt (kr 15) til Flekkefjord slik at de kom hjem den 2. aug. Den 4 des. så de filmen "Ben Hur" for kr 2 og den 20. fikk de juletre til samme pris.
Besøk av Per. 1932 |
I samtale foran krken |
Kirkestredet. Austads kolonial til venstre |
Den første tiden i Flekkefjord bodde mor og far hos en fiskehandler helt nede ved bryggen. Det var lytt og telefonen ringte kl. 5 om morgenen. Der var det trekkfullt og fuktig og mor fikk astma der. I regnskapet til far var det kommet en ny utgiftspost "husleie" i jan. 1935. I 1934 flyttet de til 2. etasje hos Austads. Husleien var 48 kr i måneden,
Reisen til Sogndal i 1933 fra 30 juni til 31 juli gikk med rutebåt med lugar og drosje. Nå var Arne med som baby.
I 1934 reiste de også på ferie til Sogndal 29 juni. Reisen var som i 1933 med postbåten til Stavanger (kr 17), bil i Stavanger (kr..1,30) og båt videre til Bergen (kr 35) med lugar (kr 3). Den 1 juli bil i Bergen (kr 2,90) og båt til Sogndal (bilett tur/retur kr 47,70) med lugar (kr 2,25). Tilbakereise til Bergen 30 juli med båt samt lugar (kr 2,25). I Bergen bil til Fløibanen (kr 4,10) og postruten til Stavanger (kr 35) med lugar (kr 3) og bil (kr 1,20). Deretter postruten til Flekkefjord (kr 16,60) samme dag der de kom 31. juli.
Reisen til Sogndal juli 1935 kostet. kr 178.
I tiden 11 apr. til 10 mai 1936 var mor på rekreasjon ved
Landeskogen (kr 45,25). Til undersøkelser i Oslo (8. mai, kr 46,40) og reiser (11.05-24.06, kr
129,10). Mor har fortalt
at hun hadde en flekk på lungene. og reiser (11.05-24.06, kr
129,10). Den 24. juni kr. 130 til tannlege. På denne tiden var Arne hos morfaren i Sogndal.
Han likte å ha
besøk en trivelig liten gutt og fortalte flere historier: Arne var med til
Johannesen "bui". Johannesen vile gi Arne godsaker: "Takk jeg skal ikke
ha" (Han var ikke vant til slikt). En gang hadde morfar et
møte i storstuen med legene i distriktet. Arne kom løpende inn og sa: "Kest e alle biladden
te desse karaden".
Deretter var det en reise til Sogndal for oss andre i juni/juli
(kr 341).
Radioen
reparert (kr. 29 høs Rødland) den 1. sept.. Den hadde de nok fått av bestefar (en diger Kolster Brandes
666). Ny reparasjon juni 1938. (Det var nok et rør som måtte skiftes). Kr. 20
til farfar på Austerheim i desember.
I 1937 hadde far en lønn som prest på kr 3404 og som lærer kr 859. Hushjelp kostet kr 437 og husleige kr 576. Jeg fikk jordmor 8. sept. til kr 40, mens Arne fikk barnehage det året (kr 48). 27. sept. fikk søster Anna 50 kr , kanskje det var for å stelle meg? ("Søster Anna sluttet i 1936 etter 20 år som sykepleier i Flekkefjord Diakonistforening" (Agder posten)). Den 19 til 23 okt. var far på "Det vitenskapelige prestekursus", rimeligvis i Oslo (kr 98,75). Det ble ikke noen tur til Sogndal det året, men ferieturer i området (Moi, Utsira, etc.) i juni (kr 222).
Den 5 mai 1938 fikk mor 1000 kr fra
bestefar som arv
M/S Ternen sto for
transporten (kr 150). Mor dro da til tante Rikka i Kristiansand og hadde søster
Anna med (kanskje meg også?). Hun var også til en "Dr. g med".
Reisen kostet kr. 271,70.
I okt. brakk Arne armen og reiste sammen med far
til Oslo der Arne kom på Rikshosptalet. Far dro til Oslo for å hente ham og de
besøkte da Pauline Austad som var postdame på Majorstuen postkontor. Hun passet
Arne mens far hadde ærend i byen. Det var heis i bygningen og det var
morsomt for Arne. Hun hadde en verandra i 4. etasje og måtte passe godt på Arne
da han begynte å klare på rekkverket. Reisen kostet kr 57, hotell kr 45 og
utgifter til Arne kr 60.
Prestegården på Havsjå før krigen |
"Havsjå" avKirkholm 1941, kr 100. Båt og naust nederst til v. |
Besøk fra Kristiansand. Bestestuen påsken 1939 |
bestefar på besøk i hagen. 1939 |
Far kjøpte en motorbåt i Flekkefjord våren 1938. Den ble nyttig for transport
til kirker og bedehus samt besøktjenester ute i øydistriktet.
Vi ble tatt vel imot. Et bilde viser at vi var en tur på fjorden med lensmann
Midtgård. Han ville vise oss farvannet ut til kirken slik at vi ikke gikk på
grunn og ville nok gjerne bli godvenner med presten. Men far var ikke den som
ville la seg dirigere verken av ham eller kommunestyret. Senere ble det bl. a.
strid om ansettelse av lærere. En partibok kunne være viktigere enn faglig
dyktighet.
På tur med lensmann Midtgård (til høgre) |
På tur med båten vår |
Ca 10 juni 1939 dro mor til Oslo (kr 35) og i juli/aug. dro vi til Sogndal (kr 197). I aug kjøpte far kanin for kr 5. before.
Det fremgår av fars regnskaper at vi ikke dro til Sogndal sommeren 1940. Men i juli kjøpte far en gris (Pelle) kr 45,70, og kanin kr 3,50. Det var også endel utgifter til hagen. En Oslotur den 20 sept. kostet 37 kr.. Det vel var da han tok kontakt med verksteder for å få laget glassmalerier til vinduer i Skåtøy kirke. Krigen var jo en trist tid og far mente vel at det var viktig å få det hyggeligere i kirken. Det var firmaet G. A. Larsen i Oslo som leverte maleriene (i koret) til kirkens 80-års jubileum i 1942.
Mor og far hadde en tur til Gaustadtoppen i
august 41. Søster Anna og frk. Bøe var med. Arne ble sårbent på turen. Han
forteller at de dro
med M/S Victoria på Telemarkskanalen til Dalen der de overnattet. Siden
overnatting i Rjukan før oppstigningen. Utrolig nok opp og ned på dagen. Reisen kostet kr 133, med hotel 35 kr, biltur kr
97,95 og mat kr 56,85. Jeg var hjemme
og ble passet av en dame fra Levangsheia.
I sept. kjøpte far 5 høner (kr 25) og
hadde utgifter til et nytt uthus (kr 237,80). Uthuset var vel et tilskudd
fra det offentlige til prestegården. I nov. kjøpte far en ny gris, Pelleto, kr 34. Far hadde også fått montert mange kaninbur på en vegg i uthuset og det ble
plagsomt for Arne og meg å dra ut i skogen og sanke løv og einer til kaninene.
Men plustselig forsvant de alle sammen og Arne forteller at det kom en pest.
Far og Arne hadde også en tur til Krøderen
der de overnattet på prestegården. Presten der var en studiekamerat av far som
het Klemmentsen. De gikk helt til Ørgenvika stasjon og tok toget videre.
For mars 1942 fikk far en lønn på kr 368,65, men i april ble det bare kr 45,85.
Fars regnskap opphører nå da han sa opp stillingen sammen med mange andre
prester og mottok lønn fra hemmelige kilder. Mor fortalte at vi hadde
litt mindre å leve av, men greide os
Men i juni 1945 var lønnen til far fra herredskasseren tilbake som
før med kr 364,68. I mai (8.-31.) var den kr 279,45.
Den første
Ortskommandanten i Kragerø var en prest fra Frankfurt a. M. Han hadde plikt til
å se gjennom kirkebøkene for å lete etter jøder eller tyskere. Han
telefonerte til far at han ville komme. Men han kom aldri. Etter en rettssak der han tok
parti for en jøssing ble han sendt til Tyskland. Det ble forbud mot å være
ute på fjorden etter kl. 17. Da far en gang kom fra begravelse på en av de
ytre øyer ble det skutt mot båten. Han hadde en dame med seg og hun la seg
helt ned på dørken i båten. Far styrte ikke unna, men kjørte rett mot den
tyske kontrollposten. Arne hadde en tilsvarende opplevelse og ble beordret til å
legge seg ned i båten.
To jenter som arbeidet for tyskerne ble anbrakt 4.
pinsedag 1944 i prestegården. Moren til den ene, frk. Larsen, var innom. Den andre
jenta var grei og med i KFUK. Mor og far nektet å gå med på dette og de ble
innkalt til Ortskommandanten pinseaften der de ble kraftig utskjelt. Datter av
Johne (Vesla) var tilstede og hørte på. Hun foreslo at de fikk bytte mot et
ektepar som bodde hos dem, men det gikk ikke. Hun la muligens inn et godt ord
siden det ikke ble noen straff for far og mor. Motstandsbevegelsen var informert om
innkallingen og Arne og jeg ble hentet av fremmede menn og brakt til familien
Skarre i Kilen. Arne husker at far kom
tilbake og viste frem et lite nytestamente som han hadde viftet med og sitert i
striden med Ortskommandanten.
8. mai 1945 kom freden og det var en stor dag for far da han kunne hente radioen som hadde vært gjemt i 4 år på loftet i Kragerø folkeskole. Han hadde invitert naboer for å høre kongens tale fra London. Men skuffelsen ble stor da det bare var skurring å høre i radioen.
20 juni 1946 var Arne ferdig med folkeskolen og det var auslutningsfest. "Han leste en festelig stil han hadde skrevet"(Kragerø blad).
Som vanlig dro vi til Sogndal om sommere i 1946 og 47. Sommeren 1948 husker jeg best, da dro vi alle med kystgruten til Bergen og videre til Sogndal. I Bergen gikk jeg en tur sammen med far. Han pekte opp i et stort bygg og fortalte at der hadde Ynglingeforeningen holdt til. I hans tid som leder fikk de en filmfremviser og det var en stor ting på den tiden. Han ville så gjerne vise meg den engang vi fikk bedre tid.
Elvebakken |
Vi rakk innom Olga som hadde flyttet til en
leiegård i Bendiksensv. 36. på Minde.
Jeg laget en brukbar antenne til radioen deres ved å koble den til rekkverket på
altanen som var av stål. Hun hadde giftet seg i april 1942 med Per Moe Hansen. Han
tilhørte en en rik kjøpmannsfamilie som gikk konkurs etter første
verdenskrig. De bodde først i et hus i Elvebakken. En søster av Per var gift med
tysk offiser som var i Bergen under krigen. Han fikk beskjed om ikke besøke dem
i Elvebakken. Etter
krigen var Olga og Per en tur i Tyskland og besøkte en niese av Per.
Vi var også innom Klara som bodde med sin sønn Gunnar i Vaskerelvgt. 16/18.
Jeg husker at Gunnar hadde et rom med skråtak. De hadde hele øverste etasje. Klara ble gift
med Randolf Erling Strøm i 1934. Men på nyåret 1947 hadde han falt i sjøen
og døde på Florida sykehus. Hun ble gift igjen senere med en mann som også
døde i ung alder. Han ble operert i nesen, men selv om operasjonen var triviell
ble det komplikasjoner.
I årene 1967-75 var jeg flere ganger innom Søråsmyr hos Olga og Per. Per døde
21/3-76 og Olga året før (2. mai 75). En gang i 1976 da jeg var en dagstur i
Bergen, stakk jeg innom Nygårdsgaten 76 for å hilse på Klara. Det var et
gammelt lite trehus og der var det ingen hjemme. Men så kom Gunnar imot meg på
gaten. Hun hadde flyttet og nå skulle han innom for å hente noe som var glemt.
Jeg kjente ham ikke igjen med det samme men han var snar til å huske hvem jeg
var. Jeg ble da med til den nye leiligheten hennes i Wigandgården og fikk
snakke litt med dem.
Etter krigen var far formann i skolestyret og det var flere småskoler rundt
omkring i Skåtøy.
Mors kusine Solvejg Eriksen bygde hytte på Portør. Hun ringte en gang forsommeren 1948 og ville at far skulle ringe og ordne med båttransport av materialer som hun hadde kjøpt brukt. De var dermed lovlige å benytte. En tid tidligere hadde hun vært innom for å se på et kart. Far var da syk og sengeliggende. Mor ringte og ordnet med dette. Like etter dro vi til Sogndal der far døde. Senere ble mor innkalt til lensmannen p g a hytta. Naboer på Portør klaget over at hun bygget hytte mens de ikke fikk slik tillatelse. Solvejg hadde fortalt at vi var med på hyttebygget..
Far
døde i Sogndal 9 aug 1948. bestefar kom ned fra loftet og
var på gråten. Han strøk meg på håret og sa stille: "Ja, ja, nå
er det slutt". Far
Professor
Marstrander fikk begge prestekjolene etter far, det var nødvendig med
klesmerker for kjøp på den tiden. En var ny og en slitt. De gikk til en fra
menighetsfakultetet og en fra universitetet ved loddtrekning. Professoren var
vikar i Lavik ca 1913 ble godt kjent med Ludvig. Han
var ungkar og en enestående mann fortalte mor. Han ble en god venn av frk. Wiig, guvernanten
til barna som var der i 2 år på den tiden. Marstrander skrev til mor at han
husket far. (Se brev).
Arne falt utenfor en liten skrent på Havsjå 30 mars 1949 og brakk benet.
Han ble sendt til fylkessykehuset i Skien.
Brev til Klara:
|
Dokument og brev | Endel brev i 1948:
Lærerstilling |
Nekrologer 1948:
Vestmar 2
|