Marie Wexelsen
levde i årene 1832-1911.
Hun ble barnas egen dikter

Hun
skrev
syv
bøker
samt
mange
artikler
og dikt.

Her
er
fire av
bøkene.
 


Mest berømt ble hun for julesalmen

Jeg er så glad hver julekveld,
for da ble Jesus født.
Da lyste stjernen som en sol
og engler sang så søtt.


Den fins på mange språk:
engelsk, svensk, islandsk, nynorsk, norsk.

På selveste juleaften ble den til. Hun var 26 år og satt på kjøkkenet og ventet på julegjestene.
Det var i skumringstimen mens kirkeklokker ringte at hun satt og skrev.

I mange år, til hun ble over 40
bodde hun på
Sukkestad på Toten

    
         Øvre Sukkestad på Toten. Etter maleri, trolig av hennes bror Christian Delphin.

  I august 2000 så gården slik ut:
(Den 12.07.02 gikk fjøset opp i røyk)
(Den 25.06.10 ble det brann i hovedhuset)


Gården ligger like ovenfor Lena
i Østre Toten



Østre Toten kommune støttet innsam-
lingen til Marie Wexelsens minnesmerke
.
Se kommunens kultursider.

På Lena er det avduket en
byste av Marie

Leder av komiteen Arne-Birger Nilsen
og kunstneren
Angelina Engelsen
Avdukingen av bysten

Se hva pressen har skrevet.

Maries bøker
( Litteratur: Sonja Hagemann: "Jeg er så glad hver julekveld", Forening for Norsk Bokkunst, publikasjon for 1968).

Marie innleder forfatterskapet med fortellingen "Lykken" i 1855. I årene 1857-70 får hun utgitt en rekke dikt og fortellinger i "Kirkeligt Folkeblad". Hun ble etterhvert en flittig bidragsyter til aviser, tidskrifter og blad.
I 1858 kom hennes første bok: "En liden Julegave for Børn og Børnevenner af I.L.. Udgivet ved Fr. Wexelsen, Trondhjem". Senere samme året kom en større anlagt roman "Vesle Kari eller de forældreløse. Fortælling af I.L.. Ledsaget med Forord af W.A.Wexels". Boken starter med en brudevielse der presten har valgt Pauli ord: "Bærer hverandres byrder og opfyller derved Kristi lov" istedenfor det som var vanlig: "Din attrå skal være til mannen og han skal herske over deg". Maries valg ble senere innført som standard i brudetalen.
Til julen 1859 kom barneboken "Ketil, en Julegave for de Smaa af I.L.. Forfatterinde til 'Vesle Kari', Christiania. Chr. Tønsbergs Forlag 1860". Denne boken kom ikke i nytt opplag slik som de andre bøkene og gikk nesten upåaktet hen. Men innledningsdiktet i boken var "Jeg er saa glad hver Julekveld" og dette gjorde henne berømt. Allerede i 1864 finner vi den i en bok som var beregnet å nå fram til alle landets skolebarn: "Børnesange for Skole og Hjem".
Boken "Steffen. En prestedatters Ungdomsminder af I.L. Christiania 1860", er en folkelivsskildring med en tatergutt i sentrum. Hun forsøker bl. a. å finne årsaken til guttens vanskelige sinn. Hun har et lyst religiøst budskap og et klart syn for alderdommens resignasjon. Boken fikk meget god omtale og Welhaven valgte den fremfor Camilla Collets "Fortællinger". Den ble også anmelt på linje med Camilla Collets "Amtmandens Døtre". Boken kom i 3. opplag i 1879 og Marie blir nå oppført som forfatteren.
Det sentrale verk er "Et Levnedsløb af I.L., Kjøbenhavn 1866", en kamuflert selvbiografi og et bekjennelsesskrift. Hun er blandt de første som reiser kvinnesaken ved å gi sitt syn på kvinnens lodd, der en må gå gjennom livet uten å ha fått utviklet eller benyttet evner og ferdigheter. Hun gjør det på en stille, dempet, måte. Boken ble i 1896 utgitt under navnet: "Et Levnedsløb. Fortalt i de stille timer af Marie Wexelsen".
Det går nesten 30 år før hun sender ut boken "En julehistorie" i 1894. Her benytter hun norsk dialekt, noe hun tidligere hadde gjort i dikt. Året etter kom "En liden Barnebog. Rim og Smaahistorier af Marie Wexelsen". Den er basert på hennes kjærlighet og omtanke for barn.

Maries salmer og dikt   En kampsang for kvinnens frigjøring

 

  Foreldrene
til Marie

Sukkestad

Louise og
Wexel
Wexelsen

 

Marie ble født 20 september 1832 på gården Engeland i Østre Toten.
Det var et mindre bruk under gården Østre Rognstad, like nedenfor Balke kirke. De forpaktet det av Ole Henriksen Rognstad og hadde en hest og 4-5 kyr. Broren Christian ble også født der. Gården ligger rett nedenfor Rognstad på en slette like ovenfor elven. En stor massiv grunnmur viser at det også i gammel tid sto et stort hus her. Bilder Økomuseet viser at det var i sveitserstil. I nærheten, nedenfor langs elven, hadde Ole Rognstad møllebruk, sagbruk og teglverk.

Engeland 4. juni 2001
De flyttet dit ca. 1829 fra Ringsaker prestegård (embetsgården Dusgård) der faren var forpakter for svogeren pastor Delphin. (Jens Christian Schandorff Delphin (1799-1840) gift 13 juli 1829 med Fredrikke Wilhelmine (Rikke) Wexels. Hun døde 3 NOV 1874, Qvebeck, Østre Toten, (Drivstuen under Tømmerhoel). og  ble begravet i Kristiania i sønnens grav.)
Den 1. november 1832 ble Marie døpt i Balke kirke.
(Faddere var: Sorensk(?) Weidemann, Capitain Schnitler, Pastor Delphin (onkel), Pastor Stabel (Toten), Fru Schnitler, Frøken Rognebye).

 

En tid deretter flyttet familien til Nordre Sukkestad på Lena.

I tiden 1844-48 ble Marie undervist i en pikeskole hos sogneprest Jacob Andreas Lindeman, først i Leikanger i Sogn, deretter i Davik i Nordfjord.
Det var morbroren, den berømte prest Wexel Andreas Wexels i Kristiania, som ordnet med dette og
broren Hans som da var 22 år ble betrodd å følge henne den lange veg.

Den 1. oktober 1848 ble Marie konfirmert i Hoff kirke på Lena. Hun var nr. 1 av konfirmantene og presten har skrevet "Udmærket god".

Marie forteller i et tidligere ukjent brev om en konfirmasjonsoverhøring i kirken og hvor tørt og tregt det gikk. Det er synd på de "stakkels Børn", det var ikke slik det skulle gjøres. Hun var også på julebesøk i Hoff prestegård der hun så et gjenferd. Faren døde i 1867 og  moren den 13 april 1873. Hun og søsteren Fredrikke ble da alene igjen på Sukkestad og flyttet bl. a. til broren Fredrik som var prest i Trondheim. I tiden 1878-79 var Marie elev ved Askov folkehøyskole i Danmark. Hun og søsteren bodde deretter 12 år på Hamar på to små kvistværelser i "seminarlærer Jenssens gård" med utsikt over Mjøsa. Like i nærheten lå Sagatun folkehøyskole der de var mye på besøk. De flyttet til Trondheim igjen i oktober 1891. Der bodde de i flere år i "Skrænten 21", et lite hus med 2 etasjer. Siden, ca. 1907,  flyttet de til Kjøbmansgaten 6. Hun døde 7 desember 1911 og etter båren gikk en flokk barn som sang "Jeg er så glad hver julekveld". På hennes grav står en minnestein med første vers av denne salmen i gullskrift. Steinen ble hovedsakelig bekostet av tiøres bidrag fra skolebarn. Elever ved Kalvskinnet skole i Trondheim hadde hvert år i adventstiden en markering ved Maries grav på Tilfredshet kirkegård. De tenner lys, legger ned krans og synger flere vers av Maries "Jeg er så glad hver julekveld". Det skjedde også 7 desember 2001, - 90 år etter hennes død, og skolens elevråd fortalte da at denne tradisjonen skulle fortsette. Men i 2010 ble skolen nedlagt og dermed ble det slutt. Men det ble 100 års markeringer med sang 7 desember 2011 kl. 12.00 i regi av Barnebokforlaget/Fava  i Sandvika. Fra Steinerbarnehagen møtte barn opp ved bysten på Lena og barn sang også ved enkelte skoler.

Litt om Maries slekt

Mer om Sukkestad

Til min hovedside

Har du kommentarer? Ta gjerne kontakt med meg: kgroenha(at)online.no  (Sett in @ istedenfor (at) )

  Julen 2001 kom det en bok av Oddgeir Bruaset som forteller mer om
Marie Wexelsen og
hennes julesalme:
 

Forfatteren Jac. Røken Ødegård fra Toten har også fortalt endel.

P.S. Min mor var svært opptatt av Marie og fikk som liten pike en dukke i presang. Jeg var ikke store karen før jeg greide å kaste dukken slik at porselenshodet gikk i tusen knas slik at den måtte kastes. Mor fikk også et kort med hilsen fra Marie og var lei seg i lang tid da kortet var kommet bort under flytting. Mor arvet et lite portrettbilde av Marie og for mange år siden fikk hun kunstlærer Knut Glambek i Bergen til å lage et maleri.
Senere fikk jeg et
ungdomsbilde av en etterkommer til Maries venninne i Trondheim.

En særoppgave om Marie Wexelsen